Moskus - mer enn bare et fjelldyr

For en tid tilbake bestilte jeg 1kg rå moskusfiber fra Grønland. Der er det så mange av de, at det drives jakt på dem. Du kan lese mer om dyret her, for jeg vil skrive litt om fiberen, som kalles qiviut.

Hvis jeg husker det rett, så var det ei i spinnegruppa vi har på Bryne, som snakket om at moskusfiberen var så fantastisk deilig. Utrolig myk, isolerende og nydelig i den naturlige fargen. Dette gjorde meg nysjerrig på fiberen; hvordan er den å spinne, hvilke egenskaper har den? Hvordan er den i plagg?
Det viste seg at det er kostbart, først og fremst. 1kg rå fiber kostet da 1095,00 Danske kroner. Nå er det litt mer. En strikket jakke i Canada koster opp mot 900CAD,et skjerf kan koste opp mot 300USD. Men de varer lenge, hvis du tar godt vare på dem. Det er også mulig å bestille fra Canada og Alaska, der drives det moskusfarmer, du kan lese om en av dem her, Musk Ox Farm, Palmer, Alaska.

Så skal en jo spinne dette før en strikker et plagg av det.

Fiberen er veldig fin, den ligger mellom 10-20 Micron. (Micron er tykkelsen på ett fiber/ull/hår). Qiviut filter ikke, og tåler høye temperaturer. Så hvis en søler på plagget en har trenger en ikke vær redd for å vakse det på 60 grader, det holder fortsatt fasongen! Fargen er en nydelig grå/brun-tone, noe jeg liker veldig godt, da jeg er meget glad i naturlige fargenyanser.
Hvis en likevel vil farge denne fiberen, så er det også mulig. Men for meg er ikke det et alternativ, fargen skal være som den er.

Qiviut er også så myk og glatt, at det ikke er nødvendig med noe kardig før en starter spinningen. Det er lett å jevne ut de "ulldottene" som er med hendene under spinning. Når jeg spinner, synes jeg en del av sjarmen er at det er litt bumper i tråden, det gir det mer personlighet, noe ekstra.

Nylig spant jeg 50gram av dette. Men denne gangen valgte jeg faktisk å karde det lett, for jeg ville ha litt glitter i det, og blandet inn litt stellina som er å få kjøpt hos blant annet spinnvilt, en hyggelig og seviceinnstilt spinnebutikk i Lillehammer.

Av det ferdige garnet, strikket jeg en hals i et møsnter jeg fant på ravelry: Buckhorn Cowl. Totalt veier den 28gram og strikket på pinne 3,5. Det vil si at jeg har en del igjen av nøstet, hva det skal bli, får en vente å se, må finne noe fint jeg vil lage først.

Det var ikke så lett å få fram glitteret, men jeg håper du får en ide om hvordan det ser ut, og hvor myk og lett den faktisk er.

Håper du får en fortsatt fin dag

~Therese~

La barna delta

Jeg jobber som avløser. Hovedsaklig annenhver helg. Det er slaktegris og sauer på gården, noe jeg trives godt med. Det er heldigvis ikke en gård med så mange dyr at det blir vanskelig å holde oversikten. Der en kan være sikker på at en har sett alle dyrene til hvert stell.

Om morgenen når jeg skal i grishuset er jeg heldig å ha en svigermor som bor nære, så hun passer de to guttene våre. (Mannen min har også jobbehelg samtidig, som melkebilsjåfør). Men på kveldstellet, da er guttaboys med, de er 5 og 2år gamle.

Storebror er flink med å inkludere lillebror i arbeidet.

Og når de først er med, skal de lære litt også. Eldstemann er veldig ivrig på å få lov til å fôre sauene med silo. Så det er han som stort sett kjører grabben med silo til sauene, og fordeler det slik at alle får. Yngstemann er mest opptatt med å smake på kraftfôret og kose med sauene. Det er også viktig.

De lærer av å være med, de koser seg og får mestringsfølelse når de klarer å gjøre noe. De får dritt på hendene og klærne, det gjør godt med bakterier. De lærer hvor maten kommer fra; både mannen min og jeg forteller dem hvorfor vi har gårder med dyr, og hvorfor et er viktig å ta godt vare på dem. De forstår hvor ulla, som jeg spinner garn av kommer fra. De lærer så mye!

La barna bli med, selv om det tar litt lenger tid når de skal lære. Men det tok tid når du også skulle lære. Vis dem tålmodighet, de lærer tross alt masse.

Kos er viktig både for liten og stor

En som tar jobben sin alvorlig, og sørger for at alle får.

Og best av alt; dere får kvalitetstid sammen.